Vinkenes Sag og Traktor

08/09/2026

Thuja, sembrafuru og ask i dag
Er liksom ikke nok med stokkholdere på ei sag, må ha koppholder også, med kopp som holder mål. Hele dagen

06/09/2026

Det å arbeide lett og enkelt er ikke alltid så enkelt og lett, eller beinkløvd, for å si det med et gammelt jungelord fra de dype tømmermannsskoger.
Var og henta ei gammel gårdssag sørafor for mange år siden. Skulle bli sag på heimgården, må vite. Sag ble det, men det er en annen historie. Med på lasset, var det et benkspett. Ble tatt med nesten bare fordi det var tilgjengelig, og man vil jo gjerne få litt attpå en handel.
Det benkspettet er det eneste som er i bruk fra den handelen, og har vært til god hjelp for å flytte og legge til rette stokkene på sagbrettet. Passe langt, og tungt nok til å slå inn stokkhakene, og har derfor sin faste plass ved siden av sagførerens plass på saga.
Samme har stokkhakkene, hver sin plass på siden av benken, slik at de er lett å ta til når de trengs, samtidig som at de er ut av veien, når de ikke trengs.
Et år hadde benkspettet like godt funnet det for godt å forsvinne seg i flisa under benken. Forstakk seg like godt hele vinteren. Da ble det gul maling og fast tilholdssted på rømlingen.
Benkspettet fungerer som vektstang når stokkene skal flyttes sidelengs. Stikkes ned i sprekkene i brettet og løftes lett i den retningen stokken skal/må for å få skjært stokken mest mulig beint.
Arbeidet på saga blir mer beinkløvd, lett og enkelt med et slikt spett ...

22/08/2026

Fikk tak i noen askestokker for et par år siden, men har ikke fått skjært dem før nå. Var rimelig sikker på at de klarte seg bra der de lå med barken på.
Ask er et treslag jeg ser lite til, og som jeg lurer på hva skal brukes til. Ble til at jeg har skåret 2 x 8" plank og halvannen fire av baken. Tenker at dukker det opp et prosjekt eller en snekker som vil ha ask, kan 2" lett splittes til mindre dimensjoner.
Helt grei å skjære, få, om noen, overraskelser i form av spiker, tennar, gankvist eller kvisthull.
Har tenkt ei stund på ei bordplate til en arbeidsbenk, og om jeg skal ta arbeidet med å strimle opp bjørka jeg har liggende eller om ask kan bli ei bra plate til en arbeidsbenk.
Mitt faderlige opphav fant en p***e i fjæra som han fant ut var bøk. Den ble tatt heim, splitta i 1 x 4" og er nå høvelbenk på snekkerverkstedet på heimgården.
Noen som har synspunkter på ask kontra bjørk til arbeids-/høvelbenk?

19/08/2026

Leieskur er også skur

10/08/2026

Litt enkel husflid på saga ble til skjærefjøler/frokostbrikker og serveringsbrett.
Ubehandla helved bjørk med naturlig avsmalning og kanting
Tilsvarende fjøler har blitt testa i oppvaskmaskin i tyve år uten at hverken maskin eller fjøler har tatt skade av den langvarige testperioden.
Selges for kr 150,- til kr 350,- avhengig av størrelse.
Andre størrelser, eventuelt med skarpe kanter på bestilling
Selges fra saga på Ringvål
Kan sendes for kr 70,- i porto

02/08/2026

Hva du planter, og hvor du planter det, kan avgjøre hvor fort en brann sprer seg. Tujahekk er på verstingliste.

14/07/2026

Osp på saga i dag. Av den grøvre sortsen. Er da det er greit å ha en løfteinnretning som kan hjelpe til med å legge til stokker som sagbladet sliter med å komme gjennom. Motorsaga måtte til for å hjelpe til et par ganger.
Og så var det dette med hagetømmer.
Stokkene så fine ut, men ene hadde både spiker og kopperledning i seg. Spiker på tvers og ledninger i kryss. (Eller var det omvendt?)
Gummikabel med kobberledninger inni går vanligvis greit. Stellittennene hefter seg ikke så mye med sånt. Verre med spiker på kryss og tvers. Da blir stellitten litt mer raggete etterpå. Men så er ospa fin og skjære, så man merker det liksom ikke med en gang. Men når materialen skulle sorteres ble det et par spørrende himmelblå. Ospa er da ikke så mørkebrun i greinkløftene? Ved nærmere ettersyn var det 5 – 6 mm tykt stål som sto for misfargingen.
Fram med slipeapparatet for å gå over tennene såpass at bladet ble skjærende med, iallfall.
På stellittenner brukes det helst ei rosa slipeskive. Men den blir misfarga etter en tids bruk. Legger seg et svart belegg på skiva. Belegget gjør at skiva ikke tar, og bladet er like ukvasst etter sliping som før.
Leverer bladene til sliping/strekking på Tromas her i Trondheim, nå Ahlsell Sandmoen. Tidligere hadde Tromas eget slipeverksted. Når det ble avvikla fikk jeg stukket i neven noen små svarte steiner. Med beskjed om å rette av slipeskiva (den rosa) med en slik. De steinene ble lagt til side, men så her tidligere på sommeren etter en noe mislykket slipeøvelse fant jeg dem fram. Spente en fast i ei lita sveisetang og holdt den ned mot slipeskiva. Det svarte belegget forsvant, og jeg var spent på hvordan neste sliping ville arte seg.
Ble noe helt annet, ja. Bladet ble kvasst etter at det hadde brynt seg på alskens stål, spiker og gummikabel. Kjente tydelig på tennene at de hadde hatt opptil flere ublide møter med unødvendige uhumskheter. Bruker å slipe litt forsiktig, så jeg fikk nok ikke bort alt, men det ble bedre skur etterpå

06/07/2026

Kan ikke gjentas for ofte,
Moderne sager har dette verneutstyret som standard, men det er fremdeles den som arbeider på og med saga som har ansvaret for egen sikkerhet

Det skjer 700 ulykker ved sirkelsagene hvert år. Den gjennomsnittli...

04/07/2026

Et sånt én-kvinnes foretak som mitt har sine likvide utfordringer. Feriepenger for eksempel, er ikke noe kvinn har sett for mye til. Derfor var det greit at det kom en kar og skulle ha skjært et par lass vindfellt tømmer fra sist vinter. Stokka som e både grop og grann … Var et par stokker som måtte ha hjelp av løfteredskapen på saga for å komme seg på plass. Kallen fikk med seg et par hengerlass med plank og bord heim, og blir nok glad for at det ble mye 38x44 mm strø. Selv om han var litt spørrende til mengden i førstninga. Alternativet var om han ville ta all den baken strøet ble skjært av til ved.
George Masseyson (MF 575) som kom til gards for en liten måned siden fikk prøvd seg i «Real Life» som drivkraft. Var litt skjematisk til om han vil klare jobben, han har jo ikke mer makt å legge bak krava enn Eyvind Deere (JD 5075) som er oppgitt til ha sånn ca 60 Hk på kraftuttakstappen. George er oppgitt til det samme. Men der Eyvind sto bom fast mot krokete tømmer fullt av tennar, klarte George å lure seg gjennom stokken. Vil tro at årsaken ligger i regulatoren, at CAV-pumpa som står i Perkinsen (modellbetgnelse 4.236, for de som lurer) er hakket kjappere til å regulere når det blir påstand. Mulig at det ligger i at Eyvind Deere har tre turboladede sylindre, mens George Masseyson har fire, som ikke er belemret med turbolading.
Det forskes fremdeles på emnet motorkraft versus turtall. Neste prosjekt er å bytte ei reimskive, slik at George kan få gå med 1900 o/m mens han i dag tusler på 1500, samtidig som bladet har 1000 o/min.
Er kanskje her jeg har gjort en feil. Eyvind (Deere), har to hastigheter på kraftuttaket. 540 og 540E. Nå er jeg jo alminnelig kjip på drivstoffutgiftene, så han fikk klare seg med 540E, noe som ga i underkant av 1500 o/m på motoren og 500 ut på kraftoverføringsakslingen. Prøvde nå, like før George overtok, å kjøre kraftuttaket på 540-varianten. Turtall opp mot 2200 og drivstoffutgift deretter. Mente å merke en forskjell på saga, men skar såpass lite at det er vanskelig å si om det var noen forskjell, bortsett fra dieselforbruk.
En helt annen årsak til at skuren gikk såpass bra (16 arbeidstimer på 9M3, inklusive kjøring av to lass tømmer ca 1 Km hver vei), kan jo være at sagførersken har fått mer flyt i arbeidet, at alle de små detaljene som ligger bak før man kan starte opp saga, er kommet mer på plass. Kravstor som hun er, er det fremdeles ting å pukke på og som kan forbedres. Men med hjelp av en dyktig «Bakgutt» (kunden), gikk det hele veldig så bra. Inklusive at feriepengene er sikret for i år.
https://open.spotify.com/track/2kKkQhEBFg5qUOPci8SZHD?si=2ce091e1b1b74dfc